Hvor var vi...
6. dag. Langfjordbotn - Storslett, 9,2 laaaange mil, maksfart: 56,5 km/t
Dagen startet med kald blest og stive lår. Man skulle tro at sykkelulykker i stor grad foregår langs veiene. Ikke når det gjelder Veslemøy! Nei, nei, heller parkeringsplass. Kanskje har noen andre hatt gleden av å sykle bak Veslemøy? Om ikke, skal jeg gi et lite bilde.. Veslemøy vingler, i stor skala. Hun kan fremstå som nokså distre på sykkel, men er samtidig veldig søt. :-)
Uansett, Vesla skulle bare sjekke teltplassen vår for gjenglemte ting, hadde klikket seg fast med sykkelskoene.. Så møtte hun en campingbil, den stod riktignok parkert, men kom tydeligvis veldig plutselig på Vesla, i tillegg kom en illsint liten ilder av en hund frem bak campingbilden og bjeffet seg gul og blå. Det ble litt for mye av det gode og Vesla veltet med sykkel og bagasje og det hele på campingbilen. Det resulterte i brukket feste på bagasje vesken, men ikke noe mer alvorlig enn det. Og Veslemøy fikset det storveis.. som MacGyver kan man si!
Resten av dagen handlet mye om fjelloverganger, og jo skulle du sett, et uventet sykkelløp!
Først skulle vi bestige Daumannstinden, det gikk som man skulle tro, greit. Margrethe blir stadig forbauset over egen evne til å utsondre varme! Svette og gode kom vi oss opp til slutt, for så å bli iskald på vei ned igjen!
Så skulle vi over Kvænengen... dette beryktede fjellet som har skremt oss i lange tider.. Vi ante ugler i mosen da vi kom til første bakke, her stod det nemlig plassert en forfriskningsbod med ymse delikatesser på flaske.. Hmm. Hva kan dette bety???
Nei, altså, hvem andre enn Margrethe og Veslemøy klarer å dumpe, helt tilfeldig i et SYKKELLØP????? Gleden var stor og Margrethe lo hele veien opp. Her fikk vi følge med følgebil, dommere, proffe syklister og ikke minst heiagjeng og passering av målstrek!!!! Hei hvor det går! Vi kom oss opp og fikk noen uforglemmelige øyeblikk! Fantastisk for oss, kanskje mindre fantastisk for de proffe syklistene, men vi mener at vi fungerte som bra trekksyklister hvertfall!
Når vi skulle ned Kvænengen mått vi stoppe for passserende reinsdyr. Hærlig! Vi elsker dette landet. Vi hold på å fryse oss i hjel, men kom oss til Storslett. Heldigvis begynte det å regne akkurat tidsnok til at vi ble våte... Det resulterte i at Vesla, som hun så fint sa det, "slår på stortrommå" og la oss inn på hotell! For en fryd! Frottehåndkle og tv, alt pakket inn i en herlig aura av velvære! Jada, litt mangelvare på sykkeltur det der!
Dagens sitat: " Hærliga London! Kim andre enn oss klare å havna mitt i et sykkelløp ein lørdags kveld?? "
7. dag: Storslett - Svensby 6,8 mil
Vi syklet da, jada, her skjedde det ikke så mye gitt! Foruten at etappen egentlig kun skulle gå til Lyngseidet, men de hadde lagt ned campingplassen og vi måtte sykle til Svensby (2,5 ekstra mil)i motvind. Jada, Margrethe var blid som ei lerke da! Veslemøy var som alltid full av pågangsmot! Margrethe ble på et tidspunkt forfulgt av forvirrede sauer langs veien! Morsomt! Skulle vel til matmor de da!
Dagens sitat: "At de kan legga ner campingplassen uten å gi beskjed te oss!!!!! Himla frekt"
Sagt i et mindre skarpt øyeblikk, nokså fortvila!
8. dag: Svensby - Tromsø 5 mil
Dette kan vel sies å være den verste dagen i manns minne! Fem korte mil føltes som 30 laaange mil. Vi er stive som stokker i bena, vonde skuldre, stive nakker. Margrethe har en nakke som sier noe som poff/klikk når hun bøyer hodet bakover.. Snodig.. Veslemøy har en skulder som sier aiaiaiaiaiai! Håndledd sier også fra... Men det fineste merke har Margrethe på sin høyre sete halvdel!! et blåmerke som ikke ligner noen ting. Uviss opprinnelse, antagelig overdreven ensidig fysisk aktivitet! Jaja, nok syting! vi har det strålande!!!
Dagens sitat: "Bravo, bravo!" Sagt av overenstusiatiske og engasjerte tyske turister.
8. dag. Tromsø - Risøyhamn, Hurtigruta.. johoo!!
Da jukser vi littegranne... Koser oss nå i Tromsø og skal ha en dag
fri før vi kommer oss til Lofoten! Her er masse fint å se!
Dagens sitat: "de e nu livsfarli dem syklistan, dem kan faktisk kjøre på folk sånn at dem dør"
sagt til oss av en tromsøværing med sterke meninger, som tydligvis hadde et seriøst problem med syklister. Hyggelig å møte på deg og!
Ellers er alt bra! Margrethe har fått tak i regnjakke og synes livet er fint. Vesla er også strålande fornøyd med tilværelsen og mener å ha funnet sitt rette kall fordi hun endelig klarer å stå opp om morgenen! Hurra, hurra, hurra! Vi bøyer oss i støvet!
Til slutt en liten takk til Finnmark fylke for:
Herlig vertsmann på Nordkapp Vandrehjem for sightseeing og skyss til Posten i Honningsvåg!
Fantastisk italiensk familie fra Portofino! Takk takk for kaffe!
Shaun for mat og whisky!
Snill mann som kjørte hjem for å finne unbrakonøkkel for å fikse sykkelskoene til Margrethe!!!! Tusen takk! Og ja, vi har med egen unbrako, men den ble ødelagt!
De nederlandske syklistene for sukker, kaffe og andre ymse delikatesser! Takktakk!
Takk til alle som har gitt oss gratis kaffe! Nydelig!
Takk til alle dere som gir oss positiv tilbakemelding og en klapp på skulderen på veien! Det motiverer!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar