Siste del av turen.

Ja, da var det siste del av ferden fra nord til sør. Alt gikk kanskje ikke som planlagt, men vi kom da frem til slutt.....


19. dag. Molde (Solemsdal) - Selje, 11 mil

Ja, vi våknet til en herlig, solfylt dag hos fam. Aadland og fikk deilig frokost. Vi ble fraktet til ferjeleie og tok båten over til Vestnes fra Molde sentrum. Da var det bare å ta fatt på den herlige dagsetappen på 11 mil. Vi hadde planlagt å møte foreldrene og lillebroren til Margrethe på Selje, mens foreldrene til Vesla skulle være følgebil og motivatører. Selje er et lite sted på Sunnmøre og ligger ved Stadlandet hvor også vestkapp er lokalisert. Det betyr at vi også fikk være med til Norges vestligste punkt på fastlandet. Fint! Øst får vi spare til senere...

For dere som ikke visste det så har vi verdens beste foreldre.. og ja, vi fikk spandert spa og hotell for å lade opp til siste uke på sykkeltur! Tusen takk mamma og pappa x2 for herlige dager på Selje hotell! :-)

Etappen gikk så som så, vi hadde gått veldig lenge uten fridag og bena var stive, men vi kom oss frem til slutt og fikk sove i hotellseng!!! Nydelig!!!!




Dagens sitat: "Johooooooo! Sogn og Fjordane fylke!!! " Margrethe sitt utbrudd ved innkjørsel til Sogn og Fjordane. Lider fremdeles av høy stemme og det runget utover dalen som var i søndagsdvale. Så, om noen i Åheim eller deromkring lurer på hvilket hyl det var søndags kveld, var det bare Margrethe.. Ehm..







20. dag. Hviledag og spa.


Hotellfrokost, spa, Selje kloster, sol, mat, kos og massasje! Blir ikke stort bedre.

Dagens sitat: "aaahhh.. deilig"





21. dag. Dale - Hundvin, 9 mil

Vi kom oss til Dale og syklet derfra i halv to tiden, så var det på en ferje, sykle, ferje til, sykle litt mer og omsider kom vi oss til Hundvin utenfor Bergen! Nydelig å være i Hordaland og vi storkoste oss. Varmt var det også! Men, en ting vi hadde glemt med det herlige vestland er det skiftende været. Så snart vi hadde satt opp teltet åpnet slusene seg og det fortsatte å regne helt til neste morgen. Herlig..

Dagens sitat: "Jaja, då vett me kor me e, det regne jo bare sånn på vestlandet... Hærligt!"




22. dag, Hundvin- Førre, 8,5 mil

Regnet fra dagen før fortsatte hele morgenen, men ga seg når vi la ut på ferden mot Førre kl 09. Vi hadde planlagt turen nøye, men aldri kan man forberede seg på å sykle gjennom storby. Hva er det med skilting i byer da?? Vi var helt på tur.. Så fullstendig på tur at vi var på vei tilbake nordover. Heldigvis fant vi det ut rimelig kjapt og fikk snudd riktig vei. Frem og tilbake i krinkelkroker i Bergen by. Vi kom oss så langt som til Sandvikvåg og skulle sykle gjennom Fitjar til tunnelene hvor vi skulle bli hentet hjem (ikke lov å sykle disse tunnelene heller). Rett etter ankomst ferjekai åpnet himmelen seg og regnet datt ned. At så mye vann kan regne ned samtidig er helt sykt. Det verste regnværet vi noensinne har vært med på. Siste tunnelen før trekantsambandet er dannet som en svak u. Her hadde det samlet seg intense mengder vann og det rakk Margrethe til LÅRET når vi syklet gjennom. Det var såvidt vi kom oss gjennom dammen uten å tryne. Men gøy var det lell! Spesielt siden vi skulle hjem til tørre hus og senger!

Dagens sitat: sensurert... hmmm, nå kan dere lure...


23. dag Førre - Obrestad, 11 mil

Dette var den store media dagen. Bare så det er sagt, var det ikke planlagt at det skulle bli så mye blest. Men takk, takk for kommentarer og hyggelige tilbakemeldinger. :-)

Vi startet med å sykle til Arsvågen, gjennom nydelige Tysvær! Oi oi oi for en fryd! Vi syklet på sykkelvei gjennom Førland, Tysværvåg, Slåttevik og Susort! Anbefales. Her hadde vi med oss Hartvig på ferden, sporty pappa.

Vi hadde bestemt oss for å følge Nordsjøruta fra Mekjarvik, men syklet altså slik: Mortavika til tunnel åpning, her er det ikke lov å sykle og vi ble svippet gjennom tunnelene, (takk mammaBodhild og pappaJohannes, igjen! :-) ), til Mekjarvik. Her startet Nordsjøruta, den så nokså grei ut, grusvei, men likvel. Grusveien endret seg imidlertid raskt til sti over svaberg. Hoi hoi, her gikk det unna! Terrengsykling! Kanskje ikke det beste veivalget, men vi syklet på. Veien bedret seg etterhvert og vi suste over Jæren. Innom på Sola stranden, her var det nydelig! Vi hadde jo tenkt å sykle litt lenger, men vi diller jo da, så tiden fløy og plutselig var det natt. Vi fant en hytte, her var det åpne dører og vi ringte til hytte eieren. "Ja, bare gå inn, me komme seinare me og hente pengene!!" Herlig, altså her står hyttene åpne og klare til bruk! We like! :-)

Dagens sitat: "eg sa jo aldri at eg kjente det i rompå!!!" Radio 102 sin overskrift på det berømte intervjuet og Vesla frustrert over media som vrir på utsagn!!!

Dagens sitat 2: "nokre stader er det berre deg og reinsdyra, minnast Kolnes" Skrevet av Haugesunds Avis. Jada, sagt som en fleip, skrevet seriøst.. jeg sa det ikke sånn altså!

24. dag, Obrestad - Feda, 12,2 mil

Jæren, here we come! Flate strekninger, sjø og sol! Vi ante fred og ingen fare. Vi visste jo at det skulle være en stigning opp og ned til Jøssingfjorden, men ikke ante vi hvilken stigning og ikke at det var 3!!!!!!!! Du hendelse, for en bakke. Det heter jo Dalane, men det ringte liksom ingen varselklokker likevel. Og var du først kommet opp, måtte en jo ned, og det var ikke bare bare! Vi måtte gjennom en tunnel uten lys... smart! Neida, så har vi gjort det også. Siden vi ikke var helt forberedt på disse fjellene, kan man si at tidsskjemaet sprakk, og noe så grundig og... Vi tenkte at vi kommer vel ikke lenger enn Flekkefjord om det skal være sånn her. Og i Flekkefjord kom vi, kl 22.00. Problemet var at her var det festival og ingen plass å overnatte. BOING!

Da måtte vi opp på sykkelsetet igjen og komme oss til Feda, her skulle det visstnok være et Vandrehjem ned en bratt bakke... Jaja, vi syklet ut på E39. Nå var det begynt å bli nokså mørkt, heldigvis var det lys langs veien. Men nei, der virket ikke lysene lenger. BOING igjen. Jaja, vi får sykle på da, heldigvis er veien rett og fin.. Neida, tunnel, må sykle rundt. BOING igjen. Fin sykkelsti? Neida, sti gjennom skog... Lys? Neida, mørk og skummel skog.. BOING! Ut på E39 igjen, og der var avkjørselen! JOHOOOO! Aldri vært så glad før. Bare 1.6 km til Vandrehjemmet. Pheeew!

Men BOING! Skog igjen, grusvei, BRATT bakke, skummel skog, lys? Neida, BOING BOING BOING!! Margrethe følte hun var på vei ned i det mørkeste dypet.. klokken var nå halv tolv, vi hadde syklet fra kl 9.00... Vi var slitne, sultne, redde og trøtte. Nå må denne turen snart være slutt! OG plutselig, midt inne i mørkeste skogen lå Vandrehjemmet Fosseland! Takk og takk og takk! Vi kom frem!

Dagens sitat: "eg va kje redde eg!" Margrethe veldig tøff etter ankomst Fosseland.

25. dag, Feda - Lindesnes, 7 mil

Med gårsdagens 12,2 mil i bena var det ut på tur igjen. Heldigvis skulle vi bare sykle 7 mil og det var siste dag. Margrethe følte likevel at det var ufattelig tungt å trø rundt denne dagen. Vi kom oss til Kvinesdal og det regnet og regnet og regnet og regnet litt til. Vi var våte og kalde, men fikk oss litt mat i skrotten og skulle bare forsikre oss om at veivalget vårt var det klokeste valget. Vi gikk for å konsultere med en lokal sykkelentusiast. Han slo fort bena under vår sykkelplan da det viste seg at den ene veien vi hadde valgt var grusvei. Dette førte til at vi igjen skulle ut på E39 og måtte sykle 3 mil ekstra. KRISE! Det var såvidt vi hadde krefter til 7 mil... og så måtte sykle 10. Vi gikk i tenkeboksen mens vi syklet mot den fryktede E39.

Her skjønte Margrethe fort at noe var seriøst galt med bremsesne. Hva i alle dager, de har hengt seg opp! Det betydde at Margrethe måtte sykle med bremser på de siste 4 milene. Det var ikke planlagt og var særdeles lite hyggelig! Men det gikk på et vis. Mor Gro og Far Hartvig var på vei for å møte oss på Lindesnes. Vi fant ut at vi kunne kjøre med dem de ekstra 3 milene på E39. Det var kanskje den klokeste avgjørelsen vi har gjort på turen. Det var hinsides vått og ikke sykkelsti langs E39. Prøv å sykle ved siden av en stor trailer i regnvær i 90 sonen så skjønner du hvorfor det ikke var spesielt fristende. Vi kjørte til en annen vei og fikk inn de siste 3 milene fra Vigeland til Lindesnes.

Fra Vigeland var det bakke opp og bakke ned. Ikke flatt som man kanskje hadde håpet på, men når vi kom over siste bakketopp og så det røde tårnet på Lindesnes fyr, var det den beste følelsen du noensinne kan tenke deg! FRYD, LYKKE og JOHOOOO! Alt på en gang! alle bakker glemt, alle triste tanker borte! Fremme.

Dagens sitat: "me greide det!!!!"